Leserinnlegg Romerikes Blad 31.1.2018
Det kan synes flott å lese Erlend Larsen sitt innlegg i Romerikes Blad 23.1.18, men for meg virker hans innlegg mest som å hoppe i en storbakke og måtte stoppe på hoppkanten.
Pakkeforløp, informasjon og kunnskap er viktig, men hvorfor skal alle såkalte pakkeforløp og informasjon stoppe etter at pasienten er skrevet ut fra sykehuset(spesialisthelsetjenesten)? Hva med et pakkeforløp som dekker hele bakken ned? Hvorfor kaste pasientene ut i det ukjente dypet når de skrives ut fra sykehuset? Da er det ingen som forteller de hva de skal gjøre og hvordan forløpet blir videre. Når hjemkommunen skal overta så er det ingen som står klar og forteller hvordan forløpet blir. Alt dette må hver enkelt finne ut av selv!
Hvem hjelper parkinsonpasienten videre etter utskrivning fra sykehuset ? Det er for eksempel blitt meg fortalt at det kun er fysioterapeuter med driftstilskudd som kan være med i ParkinsonNet. Tror du noen av disse har kapasitet til å bidra? Hva kan de eventuelt gjøre når de allerede har ventelister på flere måneder? Hva med kreftpasientene når de blir skrevet ut fra sykehuset? Det er ingen som står klar der til å bidra til at de «tar livet tilbake»! Nei, de må finne frem på egenhånd og det er ikke lett å bli prioritert på listen over alle som trenger hjelp!
Hva med slagpasienten som hjelpes inn i pakkeforløpet, får riktig og god hjelp på sykehuset, men hva skjer etterpå? Jo. de blir stående på en endeløs venteliste for å få hjelp til rehabilitering! Alle vet jo hvor viktig det er for en slagpasient å få riktig, umiddelbar og kontinuerlig rehabilitering etter slaget!
Nei, her må jeg nok skuffe deg, Erland Larsen, dette holder ikke! Her må det økte ressurser inn for å lage et pakkeforløp som rekker hele bakken ned. Her må kommunene ta tak og sørge for at rehabiliteringen er lett tilgjengelig straks etter at pasienten skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Her må det fysisk samhandling og ressurser til og ikke bare en teoretisk reform skrevet ned på et papir. Det er ikke verdt noen ting for de som virkelig trenger hjelp!
Så politikere, kom på banen med noe annet enn bare teorier ! Gi fagfolkene både på sykehus og i kommunene sjansen til å hjelpe pasientene hele bakken ned. Sats på rehabilitering, både med flere driftstilskudd til fysioterapeuter, flere ergoterapeuter og ernæringsfysiologer til å følge opp pasientene når de kommer hjem. De skal tilbake til hverdagen og få et verdig liv og en god livskvalitet. Først DA kan vi snake om at det virkelig satses på dette feltet.
Anita Borgvang 